Derfor bør man være flink med mennesker som advokat

Å være en god menneskekjenner er noe alle kan dra nytte av. De aller fleste mennesker er daglig i kontakt med andre mennesker, og å være sosial er en stor del av livet. I møte med andre mennesker er det viktig å vise hensyn og trå varsomt, spesielt i møte med nye mennesker. Man vet aldri hva en person har vært gjennom eller opplevd, derfor bør man alltid ta seg tid til å bli kjent med vedkommende og ikke bable i vei om de mest groteske vitsene man kan. Visse yrkesgrupper er mer i kontakt med mennesker, og advokater er i kontakt med mennesker på en litt mer personlig måte enn andre.



Som advokat vil du få et innblikk i folks liv, og folk kan i visse tilfeller fortelle deg sine mørkeste hemmeligheter. Det er da veldig viktig at man ikke er dømmende, men prøver å hele tiden ha et åpent sinn, og lytter med åpne ører. Gjennom utdanningen vil man som regel få en liten smakebit på hva som kan vente deg når du skal ut i verden og være advokat, men noen ting kan man rett og slett ikke være hundre prosent forberedt på å få høre. Det som er viktig er at man ikke viser avsky eller uttrykker følelser med kroppen og ansiktsuttrykk uten at man er klar over det, det kan være lurt å trene seg på forhånd, slik at man vet man reagerer på en riktig måte. Les om de her: https://minadvokatitrondheim.no/om-oss/

Noen ting kan være veldig såre for folk å fortelle til andre. Det kan hende noen har vært utsatt for grove overgrep, noe som ikke er veldig enkelt for alle å fortelle videre til andre. En advokat får innblikk i slike historier, og det kan være tøft å høre om slikt. Det er viktig at man som advokat viser forståelse og omsorg, samtidig som man holder seg seriøs og profesjonell. Man kan ikke ta ting personlig som advokat, man må hele tiden holde seg til fakta og det som er relevant for saken. Det kan være vanskelig å ikke la ting gå inn på seg, men for å opptre profesjonelt, bør man helst ikke inngå personlige forhold med klienter.

Klienter vil fortelle deg alle fakta de har om et saksforhold. Det kan være visse ting de ønsker å holde hemmelig for andre som de forteller deg, og det er da spesielt viktig at man overholder taushetsplikten som advokat. I alle yrker har man en taushetsplikt, men i advokatyrket får man innblikk i folks personlige og private liv, derfor er taushetsplikten viktigere enn i mange andre tilfeller. Man skal aldri overtre denne og det er viktig å huske på at man aldri oppgir navn på klienter eller noen som helst kontaktinformasjon til andre enn de som må ha innblikk i denne informasjonen for å jobbe med saken.

Å være advokat innebærer altså å være et godt med menneske og ikke være dømmende overfor noen på noen som helst måte. Det er viktig at man alltid opptrer profesjonelt, slik at klienter føler seg godt ivaretatt og at de er i gode hender hos den advokaten de selv har valgt å henvende seg til. Man må alltid huske på at man er i et klient ? advokat forhold, noe som innebærer at man må holde all kontakt og ordutveksling på et profesjonelt nivå og ikke inngå personlige forhold av noen som helst form med sine klienter.

Grensekontrollsted

Storskog vakt - og Konferansehus 
Storskog grensekontrollsted



Storskog vakt- og konferansehus og Storskog grensekontrollsted ligger nord - øst for Boris Gleb og ca 11 km fra Kirkenes ved den norsk-russiske grense ved grensemerke nr 230.
Storskog (grm 230) har siden midten av sekstitallet blitt brukt som passeringssted på den norsk-russiske grense for både offisielle og private delegasjon og grupper.

Grensekontrollstedet er i dag betjent av politi (utlendingskontroll) og toll. I tillegg pålegger Grenseavtalen (Overenskomst av 29. desember 1949) tilstedeværelse av representant for Norges Grensekommissær. Denne har sitt daglige virke ved vakt- og konferansehuset på Storskog.

Grensekommissariatets vakt- og konferansehus er plassert ca 500 m fra grm 230. Vakt- og konferansehuset er tjenestested for Grensekommissærens vaktsoldater på Storskog.


STORSKOG VAKT- OG KONFERANSEHUS

Storskog vakt- og konferansehus disponeres av Grensekommissæren. Bygningsmassen (hovedhus og dobbeltgarasje) eies av Statsbygg, men forvaltes av Grensekommissæren.
Storskog vakt- og konferansehus benyttes hovedsakelig til:

  • Grensekommissær- og grenseassistentmøter
  • Annen møtevirksomhet ved Grensekommissariatet
  • Sammenkomster
  • Fast tjenestested for Grensekommissærens vaktsoldater på Storskog
  • Forlegning av vaktsoldatene
  • Produksjon og vedlikehold av bøye- og stolpemateriell til den norsk-russiske grense
  • Utlån og vedlikehold av teknisk materiell 

 
Konferansehuset på Storskog

 

STORSKOG GRENSEKONTROLLSTED

I juni 92 sto 1. trinn av vår nåværende grensekontrollstasjon ferdig. Politi og toll flyttet da inn og overtok kontrollen med trafikken, som inntil da hadde blitt kontrollert av Grensekommissariatet. Grensen er nå åpen for passering mellom 0700 - 2100 hver dag.
Grensekommissariatet disponerer også ett kontor i bygningen.

Grensekommissariatets oppgaver på kontrollstedet er:

  • Være grensekommissærens representant på grensepasseringsstedet.
  • Forestå den daglige kontakt med russiske grensemyndigheter på Storskog.
  • Brukerrepresentant ovenfor Statsbygg Nord
  • Åpne/stenge grensen 07.00 ? 21.00.



Kontrollbygget Storskog

REISEVIRKSOMHET ? GRENSEPASSERING.

Med glasnost og perestrojka i slutten av 80 årene fikk vi en markant økning av turisttrafikken fra Norge, samtidig med at de første russere etter hvert begynte å komme andre veien.
Fra midten av 91 var det omtrent like mange som kom fra hver side.
I 92 fikk vi en markant topp, som i første rekke skyldtes den ukontrollerte russiske handelsvirksomheten. 75 % av de som passerte over Storskog var russere. På slutten av året ble det, fra norsk side krevd oppholds- og arbeidstillatelse, og antall passeringer av russere gikk ned til ca. det halve i 93.

Tallene fra 94 viste ingen stor endring fra året før. I 95 øker antall passeringer med ca. 10.000 noe som i det alt vesentligste skyldes russiske sjøfolk. Russiske fiskebåter benytter seg nå i stor grad av Kimek sine fasiliteter til reparasjon, vedlikehold og ombygging. Det foregår derfor ofte skifte av båtmannskap her i Kirkenes som passerer inn og ut over Storskog.

Trafikkbildet har også endret seg, og vi har fått en markant økning i antall kjøretøyer som passerer grensen. Turistbusser har det blitt mindre av. Dette betyr at turisttrafikken har gått nedover, noe som kan skyldes flere forhold. Nyhetens interesse har vel avtatt. Det synes også på norsk side å ha utviklet seg en noe skeptiske holdning til all kriminaliteten i Russland.

Økning i antall privatbiler indikerer en økning av antall forretningsreisende og private kontakter, noe som er spesielt gledelig. Kontakten på det offisielle plan, spesielt som en følge av utviklingen i Barentssamarbeidet, har også medført økt reisevirksomhet over grensen.
Vi skal heller ikke glemme at det foregår en utstrakt varetransport mellom våre to land.

Grensekommissariatets gjøremål og oppgaver

Grensekommissariatets gjøremål og oppgaver

Bakgrunn:

Regjeringene i Norge og Sovjetunionen underskrev 29. desember 1949 en avtale vedrørende deres felles grense: ?Overenskomsten mellom den Kongelige Norske Regjering og Regjeringen for Samveldet av Sovjetiske Sosialistiske Republikker om forskjellige forhold ved den norsk-sovjetiske grense og om fremgangsmåten ved ordning av konflikter og hendinger ved grensen?, - til daglig benevnt som ?Grenseavtalen av 1949.

Den innebar bl.a at begge land skulle oppnevne grensekommissærer for å ivareta avtalen. Det norske grensekommissariatet ble opprettet i desember 1950 og overenskomsten har dannet grunnlaget for de to lands grensekommissærers arbeid i mer enn 50 år.


Oppgaver:

Grensekommissærens hovedoppgaver er:

  • Føre tilsyn med at Grenseavtalen, samt andre avtaler mellom Norge og Russland som regulerer forholdene på grensen, blir overholdt av begge parter
  • Sammen med politiet og forsvaret forebygge og avgrense omfanget av hendelser som er i strid med gjeldende avtaler
  • Føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter for å løse og forebygge eventuelle konflikter og hendelser

Forebyggende virksomhet er sentralt. Dette innebærer bl.a merking og vedlikehold langs grenselinjen og informasjon til de som ferdes i grenseområdet. Bistand til aktører som samarbeider over grensen har også blitt mer aktuelt gjennom de siste års utvikling.

Grensekommissariatet i historisk perspektiv



Den 29. desember 1949 skrev regjeringene i Norge og Sovjetunionen under en avtale vedrørende den norsk-russiske grense. Denne avtalens fullstendige navn er «Overenskomsten mellom den Kongelige Norske regjering og Regjeringen for Samveldet av Sovjetiske Sosialistiske Republikker om forskjellige forhold ved den norsk-sovjetiske grense og om fremgangsmåten ved ordningen av konflikter og hendinger på grensen».

Det er denne overenskomsten som har dannet grunnlaget for de to lands grensekommissærers arbeid gjennom 50 år. Men foruten å ha en omfattende og for mange uforståelig tittel, hva er det egentlig den dreier seg om? Grensekommissæren og hans ansatte får ofte mange spørsmål som avslører folks manglende kjennskap til det norsk-russiske grensesamarbeidet.


I jubileumsskriftet som ble skrevet i forbindelse med Grenseavtalens
50-års jubileeum, er Overenskomsten tatt nærmere i øyensyn, og det vil forhåpentligvis også gi svar på en del spørsmål rundt grensekommissariatets virke.

Men, Norge og Russland har vært naboer i flere hundre år, om enn med noen avbrekk, og før vi ser nærmere på de siste femti årene, kan det være nyttig med et raskt tilbakeblikk, for å se litt på den historiske utvikling av dette naboforholdet.

Organisasjon:

Grensekommissariatet er underlagt Justis- og politidepartementet og ledes av Politidirektoratet. Stillingen som grensekommissær er sivil, men har hittil vært besatt av en yrkesoffiser avgitt fra Forsvaret. Hovedoppgaven er å påse at Grenseavtalen og de øvrige overenskomster som senere er inngått mellom partene blir overholdt.

En stab på fire personer hjelper grensekommissæren i hans arbeid: grenseinpektør, grensebetjent, tolk og førstekonsulent/adm. Kontorene ligger i Kirkenes sentrum. På Storskog, eneste passeringssted for landveis trafikk mellom Norge og Russland, har han et konferansehus som bl.a blir brukt i forbindelse med møter med russiske grensemyndigheter på norsk side.

I henhold til Grenseavtalen kan grensekommissæren selv utnevne en stedfortreder. Dette har til nå vært sjefen for Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). I tillegg utnevner han et antall grenseassistenter for å assistere kommissariatet ved behov. Dette har normalt vært offiserer ved GSV og personell som tidligere har tjenestegjort ved grensekommissariatet.

Velkommen til Grensekommissariatet

Norges Grensekommissær for den norsk-russiske grense (Grensekommissæren) har som hovedoppgave å føre tilsyn med at Grenseavtalen og andre avtaler mellom Norge og Russland som regulerer grenseforholdene bli overholdt av begge parter.

Grensekommissariatet ønsker gjennom utadrettet informasjonsvirksomhet å forebygge og/eller avgrense omfanget av hendelser som er i strid med grenseavtalen.

På sidene våre vil du finne informasjon om : regler og lover for ferdsel i grenseområdene, hvordan grensen er merket, hva som er lov og ikke lov langs grensen osv.

Her har alle advokater hytte på fjellet

De fleste advokater liker å holde seg aktive. Det er veldig lurt med tanke på helsen, men også veldig morsomt dersom man driver med en idrett eller gjør aktiviteter som hele familien kan være med på. Forholdene i Norge er perfekte for mange vinteraktiviteter utendørs. Å gå på ski eller stå på slalåm er noe mange nordmenn driver med, og det finnes mange flotte og bra anlegg rundt omkring i Norges fjell med topp kvalitet på bakker og fasiliteter i nærområdet. Enten man liker å stå på langrenn eller slalåm, vil man finne begge deler ved skianlegg. 

Mange nordmenn drømmer om sin egen hytte på fjellet. Som advokat kan du realisere denne drømmen, bare du jobber hardt nok, slik at du får råd til din hyttedrøm. Det kan derimot være vanskelig å vite hvor man skal bygge sin drømmehytte, da det finnes mange gode alternativer rundt omkring i Norge. Det aller best er om man ikke trenger å reise altfor langt for å komme seg til hytten. På denne måten kan man ta helgeturer når det passer seg, og man får brukt hytten mer enn om den ligger langt unna der man bor. 

For advokater som er lokalisert i Oslo, vil det beste være å ha hytte på enten Hafjell eller på Trysil. Disse to stedene er to av de mest populære skistedene i Norge, og har noen av de beste bakkene man kan finne. Her finner man også andre fasiliteter som restauranter og barer. Det finnes også flotte anlegg for barn, og barnebakkene står klare og preparerte. Disse stedene er absolutt et must å være for alle advokater. Om man for eksempel driver advokatvirksomhet i Trondheim derimot, vil Oppdal være det opplagte alternativet.

Å være på fjellet og stå på ski vil være godt for både kropp og sjel. Man holder seg i aktivitet, slik at man får litt trening selv om man egentlig er på ferie, samtidig som man oppholder seg ute i frisk fjelluft som gir ny energi til kroppen. På fjellet er det også muligheter for rolige og avslappende gåturer eller turer på langrenn, slik at man får slappet av og hentet seg inn fra en hektisk hverdag som advokat.

Dersom man velger å ha hytte ved de største anleggene i Norge vil man også finne et utvalg av spatilbud i nærheten. Å dra på spa kan være en perfekt oppladning for advokater. Da får man virkelig roet ned og slappet av. Dette vil være perfekt for å hente seg inn etter hektiske dager på kontoret. Alle advokater bør altså ha hytte på fjellet og helst ved et av de store og populære stedene i Norge. Det er her det skjer, og her finner man også et godt tilbud av andre ting enn å kun stå på ski dagen land. Ved å ha sin egen hytte kan man føle seg som hjemme samtidig som man er på ferie. Det er en luksus de fleste burde ha.

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
hits